24 langsiktige energilagringsteknologiprosjekter mottar 68 millioner i finansiering fra den britiske regjeringen

Den britiske regjeringen har sagt at den planlegger å finansiere langsiktige energilagringsprosjekter i Storbritannia, og lovet 6,7 millioner pund (9,11 millioner dollar) i finansiering, rapporterte media.
Det britiske departementet for næringsliv, energi og industristrategi (BEIS) ga konkurransedyktig finansiering på totalt 68 millioner pund i juni 2021 gjennom den nasjonale porteføljen for nullutslippsinnovasjon (NZIP). Totalt 24 langsiktige demonstrasjonsprosjekter for energilagring ble finansiert.
Finansieringen av disse langsiktige energilagringsprosjektene vil bli delt inn i to runder: Den første finansieringsrunden (Stream1) er for demonstrasjonsprosjekter av langsiktige energilagringsteknologier som er nær kommersiell drift, og har som mål å akselerere utviklingsprosessen slik at de kan distribueres i det britiske strømnettet. Den andre finansieringsrunden (Stream2) har som mål å akselerere kommersialiseringen av innovative energilagringsprosjekter gjennom «førsteklasses» teknologier for bygging av komplette kraftsystemer.
De fem prosjektene som ble finansiert i første runde er grønne hydrogenelektrolysører, gravitasjonslagring av energi, vanadium redoksstrømningsbatterier (VRFB), trykkluftlagring av energi (A-CAES) og en integrert løsning for trykksatt sjøvann og trykkluft.

640

Teknologier for termisk energilagring oppfyller disse kriteriene, men ingen av prosjektene mottok finansiering i første runde. Hvert langsiktig energilagringsprosjekt som mottar finansiering i første runde vil motta finansiering fra 471 760 pund til 1 million pund.
Det er imidlertid seks teknologier for termisk energilagring blant de 19 prosjektene som mottok finansiering i andre runde. Det britiske departementet for næringsliv, energi og industristrategi (BEIS) sa at de 19 prosjektene må sende inn mulighetsstudier for sine foreslåtte teknologier og bidra til kunnskapsdeling og kapasitetsbygging i industrien.
Prosjekter som mottok finansiering i andre runde mottok finansiering fra £79 560 til £150 000 for utplassering av seks termiske energilagringsprosjekter, fire prosjekter i Power-to-X-kategorien og ni batterilagringsprosjekter.
Det britiske departementet for næringsliv, energi og industriell strategi (BEIS) lanserte en tre måneders utlysning for langsiktig energilagring i juli i fjor for å vurdere hvordan man best kan distribuere langsiktige energilagringsteknologier i stor skala.
En fersk rapport fra energikonsulentfirmaet Aurora Energy Research anslo at Storbritannia innen 2035 kan trenge å distribuere opptil 24 GW energilagring med en varighet på fire timer eller mer for å nå målet om nullutslipp fra netto energi.

Dette vil muliggjøre integrering av variabel fornybar energiproduksjon og redusere strømregningene for britiske husholdninger med 1,13 milliarder pund innen 2035. Det kan også redusere Storbritannias avhengighet av naturgass til strømproduksjon med 50 TWh i året og kutte karbonutslipp med 100 millioner tonn.
Rapporten bemerker imidlertid at høye startkostnader, lange ledetider og mangel på forretningsmodeller og markedssignaler har ført til underinvestering i langtidslagring av energi. Selskapets rapport anbefaler politisk støtte fra Storbritannia og markedsreformer.
En separat KPMG-rapport for noen uker siden sa at en «tak og gulv»-mekanisme ville være den beste måten å redusere investorrisikoen på, samtidig som den oppmuntrer operatører av langsiktig lagring til å reagere på kravene fra kraftsystemet.
I USA jobber det amerikanske energidepartementet med Energy Storage Grand Challenge, en politisk pådriver som tar sikte på å redusere kostnader og akselerere bruken av energilagringssystemer, inkludert lignende konkurransedyktige finansieringsmuligheter for langsiktige energilagringsteknologier og -prosjekter. Målet er å redusere langsiktige energilagringskostnader med 90 prosent innen 2030.
I mellomtiden har noen europeiske bransjeforeninger nylig oppfordret EU til å innta en like aggressiv holdning for å støtte utvikling og utplassering av langsiktige energilagringsteknologier, særlig i den europeiske grønne avtalen.


Publisert: 08.03.2022